Tonalide®

Kjemi

Tonalid er et medlem av tetralinene. Blant klassene av syntetiske moskuser tilhører det hydronaftalenene. IUPAC-navnet er 1-(3,5,5,6,8,8-heksametyl-6,7-dihydronaftalen-2-yl)etanon. Det finnes to ulike CAS-numre for stoffet fordi ett selskap rapporterte en feilaktig molekylstruktur, mens et annet selskap rapporterte den korrekte. Tonalid er moderat flyktig og svakt løselig i vann. Det er stabilt under anbefalte lagringsforhold.

Produksjonsvolum

AHTN ble identifisert av OECD som et kjemikalie med høyt produksjonsvolum i 2004. Det er det nest mest produserte polysykliske moskusstoffet globalt, etter galaxolide, med 247 tonn brukt i Europa i 2004. Omtrent 62 % av produksjonsvolumet ble eksportert utenfor Europa.

Forekomst og skjebne i miljøet

Avløpsvann fra renseanlegg er en viktig kilde til syntetisk moskusstoffet duftstoffer til miljøet. I slikt avløpsvann finnes HHCB og AHTN normalt i de høyeste konsentrasjonene, vanligvis i størrelsesorden 1000 ng/L til 5000 ng/L. Konsentrasjonene av syntetisk musk i utløpsvannet fra et renseanlegg er vanligvis mindre enn 30 % av konsentrasjonene i innløpsvannet. HHCB og AHTN fjernes hovedsakelig fra avløpsvannet ved å bindes til slammet. Det finnes få bevis for at syntetiske muskdufter brytes ned under avløpsrensing. I overflatevannet i Ruhr-megalopolen ble omtrent 10 ng/L AHTN funnet som en typisk konsentrasjon i elven i den delen der drikkevann hentes ut. Kloakkrenseanleggene var den dominerende kilden til disse forurensningene der. I jord tilført slam falt konsentrasjonen av HHCB til under målbare nivåer i løpet av ett år. AHTN forsvant saktere og lå fortsatt over deteksjonsgrensen etter ett år. Syntetiske musker er lipofile forbindelser og har en tendens til å avleires og bli værende i fettvev. En miljøvurdering fant at tonalid er persistent og giftig for miljøet, men ikke bioakkumulerende. Målte biokonsentrasjonsfaktorer i fisk er under 2000 L/kg. Vurdert ut fra den samlede dokumentasjonen er AHTN ikke hormonforstyrrende. Tyskland har likevel satt stoffet opp til ny vurdering i Rolling Action Plan, som en mulig hormonforstyrrer og på grunn av den høye samlede tonnasjen. Den miljømessige risikovurderingen av AHTN og HHCB fant at det forelå tilstrekkelige data til å vurdere miljørisikoen. Risikoforholdstallene er generelt under 1, men for sedimentorganismer som lever i områder med høy belastning fra avløpsvann, kan de være over 1.

Menneskelig eksponering og sikkerhet

I en undersøkelse av forbrukerprodukter varierte AHTN fra under 5 ng/g til 451 μg/g. De høyeste konsentrasjonene ble funnet i parfymer, kroppskremer og -lotions samt deodoranter. Tonalid er påvist i morsmelk, fettvev og blod hos mennesker. Rapporterte konsentrasjoner i helmelk varierte fra 0,59-53 μg/kg, og i fettvev fra 1-72 μg/kg fett. Orale LD50-verdier for AHTN varierte fra 570-1377 mg/kg kroppsvekt, og dermale LD50-verdier er over 5000 mg/kg kroppsvekt. AHTN er ikke hud- eller øyeirriterende. Ingen sensibiliseringsreaksjoner ble observert i tre separate studier av gjentatte lappetester på mennesker ved konsentrasjoner på mellom 2-10 % hos til sammen 188 personer. AHTN er et ikke-genotoksisk stoff.

Utforsk alle sju ekstraktene i Discovery-sett.