Brugmansia omfatter sju arter — B. arborea, B. aurea, B. insignis, B. sanguinea, B. suaveolens, B. versicolor og B. vulcanicola. Brugmansia er hjemmehørende i tropiske områder i Sør-Amerika, langs Andesfjellene fra Venezuela til Nord-Chile, og også i det sørøstlige Brasil. Ingen viltvoksende planter er noen gang blitt bekreftet, og alle de sju artene er oppført som utdødd i naturen på IUCNs rødliste. Menneskelig dyrking har sikret at slekten fortsatt overlever.
Plantene
Brugmansia er store busker eller små trær, med halvvedaktige stammer som ofte har mange greiner. De kan bli 3-11 m høye. Navnet «engletrompet» viser til de store, hengende, trompetformede blomstene, som er 14-50 cm lange og 10-35 cm brede ved åpningen. De finnes i nyanser av hvitt, gult, rosa, oransje, grønt eller rødt. De fleste Brugmansia dufter om kvelden for å tiltrekke pollinerende møll. Sverdnebbkolibrien er den eneste pollinatoren til Brugmansia sanguinea.
De sju artene er delt inn i to naturlige, genetisk isolerte grupper. Gruppen som trives i varme, er seksjonen Brugmansia, og den kuldetilpassede gruppen er seksjonen Sphaerocarpum. Brugmansia dyrkes som prydplanter i krukker over hele verden og har blitt naturalisert i isolerte tropiske områder rundt om på kloden.
En ung frøplante vokser rett opp, vanligvis med én enkelt stengel, til den får sin første hovedforgreining ved 80-150 cm høyde. Den blomstrer først etter at denne forgreiningen har dannet seg, og da bare på ny vekst ovenfor forgreiningen. Både vedaktige stiklinger og stiklinger av bladspisser brukes til å formere Brugmansia.
Duftkjemi
Den eteriske oljen fra blomstene til Brugmansia suaveolens endrer seg dramatisk fra de nyåpnede nattblomstene til de rosafargede, visne blomstene dagen etter. De hvite blomstene var dominert av 1,8-cineol (72.1%), (E)-nerolidol (11.7%), α-terpineol (5.3%) og fenetylalkohol (3.2%). I de rosafargede blomstene synker 1,8-cineol til 2.0% og (E)-nerolidol til 1.9%, mens megastigmatrienoner øker til 35.5%, nonanal til 17.4%, terpinen-4-ol til 10.5% og heptanal til 10.2%, og fenetylalkohol kan ikke lenger påvises. Isolert sett har 1,8-cineol en frisk, kamferlignende lukt, mens nerolidol har en treaktig aroma som minner om fersk bark.
Prøvetaking av luftrommet over Brugmansia × candida viste blomsterduftstoffer med høyt innhold av (E)-β-ocimen (38-52%) og 1,8-cineol (5-19%), samt mindre mengder fenetylalkohol (1-3%) og (E)-nerolidol (5-6%). En analyse av luftrommet over Brugmansia suaveolens rapporterte en prøve dominert av benzener, hovedsakelig metylbenzoat (18.7%), i tillegg til 1,8-cineol (25.5%) og geraniol (17.9%). Blomsterutslippene av geraniol, metylbenzoat og nerolidol fra B. suaveolens nådde en topp mellom midnatt og kl. 4:00.
Theaspiraner og megastigmatrienoner er C13-norisoprenoider avledet fra karotenoider, og er viktige bestanddeler i tobakk og andre planter i søtvierfamilien. Hos Brugmansia suaveolens er det identifisert 50 flyktige forbindelser i blomstene og bladene, de fleste i blomstene.
Brugmansia suaveolens
Brugmansia suaveolens, kalt Brasils hvite engletrompet, er en art i søtvierfamilien som stammer fra det sørøstlige Brasil. Den er en halvvedaktig busk eller et lite tre som blir opptil 3-5 m høyt, med ovale blader på opptil 25 cm. De store, hengende blomstene er blekgule før de åpner seg, åpner seg om natten med hvite, utsvingte kronblader og blir rosafargede neste dag. De er omtrent 24-32 cm lange. Det latinske tilnavnet suaveolens betyr «med en søt duft». Blomstene henger halvveis lukket om dagen og når sitt høydepunkt igjen om kvelden.
Det finnes tusenvis av dyrkede Brugmansia-hybrider, og de fleste har minst noe opphav fra B. suaveolens. Som følge av menneskelig aktivitet finnes arten nå voksende i boligområder i store deler av Sør-Amerika, og av og til i Mellom-Amerika, Mexico, California, Hellas, Afrika og deler av Florida.
B. suaveolens er godt undersøkt kjemisk: Det er identifisert 59 alkaloider i modne og umodne blomster, frukter, blomsterkroner, røtter og blomsternektar.
Giftighet
Alle deler av Brugmansia kan være giftige, og frøene og bladene er spesielt farlige. Tropanalkaloider er en klasse bicykliske [3.2.1]-alkaloider og sekundærmetabolitter som inneholder en tropanring i den kjemiske strukturen, og de forekommer naturlig hos mange planter i søtvierfamilien. Den giftige virkningen skyldes hovedsakelig tropanalkaloidene skopolamin (hyoscin) og atropin, den enantiomere blandingen av d-hyoscyamin og l-hyoscyamin. Disse alkaloidene kan føre til antikolinergt syndrom og delirium. Virkningene av inntak kan omfatte forvirring, takykardi, munntørrhet, forstoppelse, skjelvinger, vrangforestillinger, mydriasis og død.
Alkaloidkonsentrasjonene varierer betydelig i alle deler av planten og avhenger av årstiden og hydreringsnivået, så det er nesten umulig å fastslå et trygt nivå for alkaloideksponering. I blomstene til B. suaveolens er gjennomsnittsinnholdet av atropin og skopolamin henholdsvis 0,79 og 0,72 mg per gram tørr plante, og blomsternektaren inneholder også skopolamin. En kvinne som gned seg i høyre øye etter å ha tatt på bladene og blomstene til Brugmansia suaveolens, fikk en utvidet høyre pupill.
Regulering
Høringen om den 52. endringen av IFRA-standardene åpnet 12. desember 2025 og var åpen til 12. juni 2026. Den formelle kunngjøringen av de endelige standardene forventes i januar 2027.
