FRUKTER, GRØNNSAKER OG NØTTER / nøtteaktig · rich · muskaktig
Tamanu
Category
FRUKTER, GRØNNSAKER OG NØTTER
Subcategory
nøtteaktig · rich · muskaktig
Origin
Volatility
Bassnote
Botanical
Calophyllum inophyllum
Appearance
Mørkegrønn til grønnbrun viskøs olje
Odor Strength
Medium
Producing Countries
Fransk Polynesia, Madagaskar, Sørøst-Asia
Pyramid
Base
Tykt, mørkt og vegetabilsk. En tung grønn olje som lukter som knuste valnøtter lagt på varm jord — nøtteaktig, bitter, svakt harpiksaktig, med en currybladundertone som ingen annen bæreolje har.
Tett, mørk, lipidisk. Det umiddelbare inntrykket er av knust valnøtt — ikke den rene valnøttoljen som brukes i matlaging, men det rå skallet og den bitre grønne huden. Tyngre og mer bitter enn søt mandelolje, uten kokosnøttens laktone sødme. En vegetabilsk krydrethet minner om karryblad eller bukkehornkløver. Når oljen varmes opp på huden, løfter bitterheten seg og en pralineaktig, harpiksaktig varme tar over — ristet, lett røkt, med en svak karamellundertone. Moderat sillage; sterk holdbarhet på stoff og hud.
Evolution over time
Immediately
Immediately
Nøtteaktig, bitter, vegetabilsk. Rå valnøttskall og grønn peanøttskall dominerer. En krydret currybladsmak og tydelig lipidisk tyngde. Bitterheten er fremtredende og kompromissløs.
After a few hours
After a few hours
Den bitre, grønne kanten mykner opp. Varm praliné og ristede nøtter kommer frem. En harpiksaktig sødme — ikke blomsteraktig, ikke vaniljeaktig, men nærmere lagret karamell — utvikler seg sammen med en svak røykaktig undertone.
After a few days
After a few days
Rolig, varm, harpiksaktig. Nøttepreget har blitt abstrakt. Det som gjenstår er en lipidisk bunnnote: tung, jordaktig, svakt søt. Fester seg sterkt til stoff og hud.
Terroir & Origins
Indicative 2025 wholesale prices.
The Full Story
Tamanuolje presses kaldt fra tørkede kjerner av Calophyllum inophyllum, et kystnært tre som vokser hele året i Sørøst-Asia, Polynesia og Øst-Afrika. Treet tilhører Calophyllaceae-familien — slektsnavnet, fra gresk kalos (vakker) og phullon (blad), refererer til det blanke, lakkerte løvet, ikke oljen. Det fransk-polynesiske navnet tamanu er det som har festet seg i global handel; på Madagaskar heter det foraha, på Hawaii kamani, og på Fiji dilo.
Duftprofil
Oljen er mørkegrønn til brun, viskøs og sterkt aromatisk. Lukten åpner nøtteaktig og vegetabilsk — valnøttskall, rå peanøttskall — med en tydelig bitter-grønn undertone som skiller den fra lettere nøtteoljer som søt mandel eller macadamia. En svak krydret curryblad-aroma går gjennom midtregisteret. Ved tørking trekker bitterheten seg tilbake og en varm, harpiksaktig sødme kommer frem — nærmere lagd pralin enn noen blomsterduft. Det samlede inntrykket er tett, lipidisk og jordaktig. Hodeplassanalyse av oljen avslører en rekke aldehyder, ketoner og heterosykliske forbindelser som bidrar til den karakteristiske valnøttlignende duftsignaturen.
Opprinnelse og utvinning
Utvinningen følger en langsom, tradisjonell prosess som ikke kan akselereres mekanisk. Modne frukter faller naturlig fra treet og samles inn. De bleke, luktfrie kjernene tørkes deretter i solen i en til to måneder — en kritisk modningsfase hvor enzymatiske og oksidative reaksjoner skaper oljens farge, aroma og bioaktive forbindelser. Kjernene blir mørkebrune og klebrige. Først da presses de kaldt ved lav temperatur (26–32°C), noe som gir en viskøs olje med 40–60 % vektandel. Omtrent 90 kg tørkede steinfrukter gir 4–5 liter ferdig olje.
Kjemi
Fettsyreskjelettet består av oljesyre (30–55 %), linolsyre (15–45 %), palmitinsyre (5–20 %) og stearinsyre (5–25 %). Det som skiller tamanu fra andre frøoljer kjemisk, er dens harpiksfraksjon (10–30 % av total sammensetning), som inneholder neoflavonoider og pyrankumarinforbindelser som ikke finnes noe annet sted i naturen: calophyllolid (CAS 548-27-6, C₂₆H₂₄O₅ — den første neoflavonen som noensinne ble isolert fra en naturlig kilde, i 1951), inophyllums B, C, D, E, P, calanolider og tamanolider. Disse forbindelsene står for oljens dokumenterte antiinflammatoriske og antimikrobielle aktivitet, og bidrar til dens uvanlig tunge, harpiksaktige duftprofil.
Calophyllolide, det karakteristiske neoflavonoidet i tamanuolje, var den første neoflavonen som noen gang ble isolert fra en naturlig kilde — utvunnet fra C. inophyllum-frø av Gruenwald, Ormancy-Potier, Buzas og Lederer i 1951. Oppdagelsen etablerte en helt ny klasse av planteforbindelser. Den samme molekylen ble senere funnet å ha antikoagulerende egenskaper sammenlignbare med warfarin.
Extraction & Chemistry
Extraction method: Kaldpresset fra soltørkede kjerner av Calophyllum inophyllum. Prosessen er langsom og kan ikke akselereres industrielt. Modne frukter samles inn etter å ha falt naturlig fra treet. Kjernene skilles fra det ytre skallet og spres ut for soltørking i 4–8 uker. Under denne modningsfasen omdannes de bleke, luktfrie kjernene gjennom enzymatiske og oksidative reaksjoner til mørkebrune, klebrige, oljeholdige masser — dette trinnet gir oljen dens karakteristiske farge, aroma og bioaktive harpiksstoffer (calophyllolid, inophyllumer). De modnede kjernene blir deretter mekanisk kaldpresset ved 26–32°C. Utbytte: 40–60 % olje etter vekt fra tørkede kjerner. Omtrent 90 kg rå frukter gir 4–5 liter ferdig olje. Ingen løsemidler, ingen varme utover omgivende sol. Hovedproduksjonsområder: Fransk Polynesia (Tahiti), Madagaskar, Vanuatu, Fiji og Sørøst-Asia.
Kompleks blanding. Viktige bioaktive stoffer: kalofyllolid (C₂₆H₂₄O₅, CAS 548-27-6), inofyllum B (C₂₅H₂₂O₅), oljesyre (C₁₈H₃₄O₂), linolsyre (C₁₈H₃₂O₂)
CAS Number
241148-25-4 (frøolje)
Botanical Name
Calophyllum inophyllum
IFRA Status
Ingen spesifikk IFRA-begrensning på tamanu frøolje per den 51. endringen. Enkelte bestanddeler som er til stede i spor mengder kan ha egne grenser.
Synonyms
FORAHA · KAMANI
Physical Properties
Odor Strength
Medium
Appearance
Mørkegrønn til grønnbrun viskøs olje
Flash Point
> 200,00 °F. TCC ( > 93,33 °C. ) (est)
Specific Gravity
0,930 til 0,960 @ 25,00 °C.
In Perfumery
Tamanuolje fungerer først og fremst som en bærer og base-notemodifikator snarere enn en konvensjonell duftingrediens. Dens rolle i parfymeri er strukturell, ikke melodisk: den gir en lipidisk kropp, forankrer flyktige toppnoter og introduserer en nøtteaktig-harpiksaktig undertone som syntetiske bærere ikke kan etterligne. I praksis opererer tamanu på grensen mellom parfymeri og kosmetikk. Dens harpiksfraksjon — calophyllolide, inofyllumer, calanolider — fungerer som et naturlig fikseringsmiddel som reduserer fordampningen av lettere molekyler. Oljens høye viskositet og substantivitet gjør den nyttig i olje-baserte parfymeformater (attarer, kroppsoljer, faste parfymer) hvor alkoholfri levering er målet. Den utfyller jordaktige, treaktige og gourmand-akkorder. Strukturelt passer den godt sammen med patchouli, vetiver, sandeltre og labdanum. Dens nøtteaktige karakter kan forsterke gourmand-baser bygget på tonkabønne, praline eller kaffe.