Physalis pruinosa tilhører søtvierfamilien og kalles ofte jord- kirsebær eller kapkrusbær. Fruktene utvikler seg i et papiraktig hylster, slik det er typisk for slekten. Frukten blir spiselig og søt når den er moden og gul. Hylsteret, et beger, er fortsatt giftig og bør ikke spises.
Utforsk alle de sju ekstraktene i Oppdagelsessett.
Opprinnelse og utbredelse
Physalis pruinosa er hjemmehørende i et område som strekker seg fra Nord-Mexico gjennom Mellom-Amerika. Physalis pubescens er hjemmehørende i Brasil og finnes også i den sørlige halvdelen av USA, i Mexico og i Mellom-Amerika og store deler av Sør-Amerika. Slekten Physalis omfatter rundt 75 til 90 arter som er hjemmehørende i Amerika og Australasia. Dyrkede arter og ugressarter er innført verden over.
Dyrking og innhøsting
Jord- kirsebær plantene har en tendens til å bre seg som bunndekke og bli 30 til 60 cm høye, fremfor å vokse oppreist. De foretrekker næringsrik, lett og veldrenert jord på et solrikt sted. Fruktene faller på bakken når de er modne. Jordkirsebær ble aldri en populær storstilt jordbruksvekst, hovedsakelig fordi frukten faller på bakken når den er moden, noe som gjør den vanskelig å høste.
Frukten
De modne fruktene er gule og omtrent på størrelse med store blåbær. Hylstrene blir lysebeige til brune etter hvert som frukten modnes. Frukten har på noen måter en smak som minner om en moden tomatillo, og den har også en tydelig ananassmak. Noen beskriver smaken som søtsyrlig, omtrent som en blanding av ananas og vanilje. Den typiske Physalis-frukten har en fast tomatlignende konsistens og en søt, syrlig smak som en drue. Umodne frukter og grønne deler av Physalis pubescens er noe giftige.
Bruk i matlaging
Frukten tas ut av hylsteret før den spises fersk eller brukes i sauser og salsaer, og den kan også brukes i paier. På Hawaii kalles frukten poha, og pohasyltetøy og konserver er tradisjonelle desserter. Jordkirsebær som oppbevares i hylstrene, holder seg ferske i to til tre måneder i kjøleskapet. Personer med kjent allergi mot tomater bør ikke spise dem.
Kjemi
De fleste delene av Physalis pruinosa-planten er giftige for mennesker på grunn av innholdet av solanin og solanidin. Physalis-frukter er rike på kryptoksantin. Physalis-frukter inneholder pektin.
Navn og tidlig bruk
Physalis pubescens er kjent på engelsk under mange vanlige navn, blant annet husk tomato, low ground-cherry og hairy groundcherry. Slektsnavnet Physalis kommer fra et gresk ord som betyr «blære, blåseinstrument», med henvisning til begeret som omslutter bæret. Anslagene for når Physalis først ble brukt til menneskemat, varierer fra 900 til 5000 f.Kr. Arkeologiske funn støtter den historiske bruken av Physalis som mat blant urfolk i det som nå er Nord-Mexico og deler av USA.
