Sarsaparilla

Sarsaparilla er et vanlig navn på Smilax ornata, en flerårig, krypende slyngplante med stikkende stengler som er hjemmehørende i Mexico og Mellom-Amerika. Smilax ornata tilhører familien Smilacaceae og har synonymet Smilax regelii. Navnet brukes spesifikt om den neotropiske S. ornata og som en samlebetegnelse, særlig for amerikanske arter av Smilax.

Slekten Smilax

Smilax er en slekt med rundt 300-350 arter som finnes i tropiske og subtropiske områder over hele verden. De er klatrende blomsterplanter, hvorav mange er vedaktige og/eller tornete. Alene vokser Smilax-planter som busker som danner tette, ugjennomtrengelige kratt. De kan også vokse over trær og andre planter opptil 10 m høye, og de krokete tornene gjør at de kan feste seg til greiner. Slekten omfatter både løvfellende og eviggrønne arter. Bladene er hjerteformede og varierer fra 4-30 cm i lengde hos ulike arter. Vanlige navn på slekten omfatter catbriers, greenbriers, prickly-ivys og smilaxes. Greenbrier er særbu, og plantene blomstrer i mai og juni. En pollinert plante produserer et klart rødt til blåsvart, kuleformet bær på rundt 5-10 mm i diameter, som modnes om høsten.

Kjemi

Steroidale saponiner er karakteristiske bioaktive komponenter i slekten Smilax. Sarsasapogenin-glykosider er isolert fra roten av Smilax ornata. Sarsasapogenin har molekylformelen C₂₇H₄₄O₃. Parillin og sarsaparillosid er bestanddeler av sarsaparilla. Til sammen er det rapportert om 104 steroidale saponiner fra 20 ulike Smilax-arter. Basert på sapogeninstrukturene deles de inn i fem grupper: spirostan, isospirostan, furostan, pregnan og kolestan. Sarsasapogenin-glykosider er også isolert fra roten av Smilax aspera subsp. mauritanica. Smilagenin har samme molekylformel som sarsasapogenin, C₂₇H₄₄O₃, og en molekylvekt på 416.6. Astilbin er et av de viktigste flavonoidene blant Smilax-artene. Andre forbindelser som er rapportert fra ulike greenbrier-arter, er parillin (også kalt sarsaparillin eller smilacin), sarsapinsyre, sarsapogenin og sarsaponin. Steroidale saponiner i slekten har vist betydelig soppdrepende, cytotoksisk og betennelsesdempende aktivitet, og de hemmer cAMP-fosfodiesterase.

Navn

Vanlige navn på Smilax ornata er sarsaparilla, honduransk sarsaparilla og jamaicansk sarsaparilla. Smilax aristolochiifolia er kjent som meksikansk sarsaparilla, og Smilax glyciphylla som søt sarsaparilla. På spansk kalles planten zarzaparrilla, fra zarza, som betyr tornekratt, og parrilla, som betyr liten vinranke.

Bruk

Smilax ornata brukes som utgangspunkt for en leskedrikk kjent som sarsaparilla. Sarsaparilla regnes noen ganger som en type root beer. Røttene til Smilax kan også brukes i supper eller gryteretter. De unge skuddene kan spises rå eller kokt og sies å smake som asparges, og bærene kan spises både rå og kokt. Pulveriserte røtter av jamaicansk sarsaparilla brukes som tradisjonell medisin mot urinsyregikt i latinamerikanske land.

Sassafras og safrol

Alle deler av planten er aromatiske og krydrede. Filépulver, et krydret urtekrydder laget av tørkede og malte blader fra sassafrastreet, ble tatt i bruk i det kreolske kjøkkenet i Louisiana. Safrol finnes også i filépulver, muskatnøtt, muskatblomme, kanel, anis, svart pepper og søt basilikum, i konsentrasjoner som er lave nok til å regnes som trygge.

Et merknad om identitet

Indisk sarsaparilla (Hemidesmus indicus) tilhører familien Apocynaceae. Det er en planteart som finnes i Sør-Asia, og roten brukes som erstatning for sarsaparilla. Hovedbestanddelen i den eteriske oljen fra røttene er 2-hydroksy-4-metoksybenzaldehyd, en posisjonsisomer av vanillin. 2-hydroksy-4-metoksybenzaldehyd har formelen C₈H₈O₃.