Selaginella tamariscina

Hva det er

Selaginella tamariscina er en planteart i familien Selaginellaceae. Den er en eviggrønn flerårig plante som blir opptil 45 cm høy. Selaginella er en slekt av kråkefotplanter, også kalt dvergkråkefot eller småkråkefot. Familien Selaginellaceae skiller seg fra kråkefotplantene ved at den har skjellformede blader med en tunge og sporer av to typer. Arten er endemisk i Kina, India, Japan, Korea, Filippinene, Russland (Sibir), Taiwan og Nord-Thailand. Slekten regnes vanligvis som den eneste slekten i familien Selaginellaceae og omfatter over 750 kjente arter. Selaginella finnes for det meste i verdens tropiske områder, med en håndfull arter i arktisk-alpine soner på begge halvkuler. Fossiler som kan tilskrives den moderne slekten, er kjent fra mer enn 300 millioner år tilbake, fra sen karbon til i dag.

Uttørkingstoleranse

Under tørre forhold kan noen arter av Selaginella overleve dehydrering. Dette fenomenet er kjent som poikilohydri, og poikilohydriske planter kalles noen ganger gjenoppstandelsesplanter. Minst 15 Selaginella-arter er klassifisert som uttørkingstolerante. Genomet til S. tamariscina er på 301 Mb og viser en betydelig utvidelse av oleosingener, som antas å ha en funksjon i energilagring og reparasjon av membraner. Genomet til S. tamariscina viser også endrede mekanismer for dannelse og fjerning av reaktive oksygenforbindelser sammenlignet med den følsomme slektningen S. moellendorffii.

Medisinsk bruk

Planten brukes ofte som urtemedisin, blant annet mot urinsyregikt og hyperurikemi. Selaginella brukes mest av kinesere, særlig S. tamariscina, S. doederleinii, S. moellendorffii, S. uncinata og S. involvens. Det er rapportert at S. tamariscina har antitumor- og antioksidantegenskaper. Biflavonoider som amentoflavon, sumaflavon, robustaflavon, ginkgetin, hinokiflavon og isokryptomerin er de viktigste naturlige stoffene i Selaginella. Selaginella-arter har vært brukt til å behandle mange sykdommer, blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, inflammatoriske sykdommer og enkelte typer kreft. S. tamariscina kan hemme veksten av flere typer kreft, som lungekreft, leukemi, magekreft og brystkreft, og har antimetastatisk aktivitet i osteosarkomceller. Denne aktiviteten tilskrives hovedsakelig amentoflavon og isokryptomerin.

Historie

Palisot de Beauvois beskrev arten først i 1804 som Stachygynandrum tamariscinum, eller muligens i 1805. Antoine Frédéric Spring overførte den til slekten Selaginella i 1843.

—

Relatert: Or · Alfa-humulen · Amarant · Amberever · Amburanabark · Epletre