Ørkenrose

Den er hjemmehørende i Sahelområdene sør for Sahara, fra Mauritania og Senegal til Sudan, samt i tropisk og subtropisk Øst- og Sør-Afrika og på Den arabiske halvøy. Den vokser på savanner, i tørr krattskog eller skog og på gressletter med spredte trær, i høyder opptil 2100 m, på steinete eller sandholdig jord.

Blomstene er rørformede og vanligvis røde eller rosa, ofte med et hvitaktig skjær utenfor svelget. Blomstene ligner på blomstene hos beslektede slekter som Plumeria og Nerium. Den har uforholdsmessig store stengler og en kraftig, oppsvulmet basal kaudeks, en rotstokk som stikker opp av jorden.

Under gunstige forhold blomstrer enkelte kloner i 2-4 måneder eller til og med nesten året rundt. Blomstringen stanser når temperaturen overstiger 38°C.

Den dyrkes som prydplante over hele verden. I tempererte områder er den en populær potteplante og bonsai. På grunn av likheten med et miniatyrfrangipanitre og populariteten som bonsai kalles den også iblant japansk frangipani. Slekten Adenium ble først beskrevet i 1819.

Den produserer en plantesaft i røttene og stenglene som inneholder hjerteglykosider. Det er påvist rundt 30 kardiotoksiske glykosider i planten. Avkok av barken og bladene brukes som fiskegift, en bruk som er rapportert fra Nigeria, Kamerun og Øst-Afrika. I Sahel brukes et avkok av røttene, alene eller sammen med andre planter, til behandling av kjønnssykdommer.

Den er en sukkulent busk eller et lite tre på opptil 4 m, noen ganger med en kjøttfull pålerot, og stengelbunnen kan svulme opp til 1 m eller mer i diameter. Barken er blekt grågrønn, grå eller brun og glatt, med klebrig, klar eller hvit lateks. Bladene er læraktige, sitter spiralstilt og er samlet ytterst på smågrenene. De prangende blomstene kommer vanligvis før bladene.

Planter dyrket fra frø kan blomstre i løpet av ett år. Planter dyrket fra stiklinger utvikler også en fortykket stengelbase og blir umulige å skille fra planter dyrket fra frø. Ved dyrking trenger den fullt sollys og varme temperaturer. Selv om den kommer fra tørre områder, tåler den høy luftfuktighet godt.

Røttene og stenglene inneholder de samme glykosidene i omtrent like mengder. I Nord-Kenya gnis lateks på hodet mot lus, og pulveriserte stengler brukes for å drepe hudparasitter på kameler og storfe. I Tanzania plantes den for å markere hvor graver ligger.

—

Relatert: 2 Fenoksyetanol · Albarose · Benzofenon · Beta-damaskenon · Kinarose · Citronellylformiat · Tørket rose · Eglantinerose