Artemisia omfatter hardføre urteaktige planter og busker med kraftige kjemiske bestanddeler i de eteriske oljene sine. Artene vokser i tempererte klimaer på begge halvkuler, vanligvis i tørre eller halvtørre habitater. Blant de mest kjente artene er A. vulgaris (vanlig burot), A. tridentata (stor sagebrush), A. annua (ettårig burot) og A. absinthium (malurt). Bladene til mange arter er dekket av hvite hår. Den største samlingen av levende Artemisia-arter, underarter og kultivarer finnes i National Collection of Artemisia i Sidmouth, Devon, Storbritannia, som rommer rundt 400 taxa.
Artemisia absinthium, også kjent som vanlig malurt, er hjemmehørende i Nord-Afrika og tempererte områder i Eurasia og er utbredt naturalisert i Canada og det nordlige USA. Det er en flerårig urteaktig plante med fiberaktige røtter. Stenglene er rette, furete, forgrenede og sølvgrønne, og blir 0.8-1.2 m høye. Bladene er dekket av silkeaktige, sølvhvite trikomer og har små oljedannende kjertler. Malurturt inneholder bitre stoffer fra gruppen sesquiterpenlaktoner, og absintin, som utgjør 0.20 til 0.28%, er den viktigste bestanddelen av disse. Den eteriske oljen inneholder (-)-thujon, (+)-isothujon, thujylalkohol og esterne av dette, chamazulen og andre mono- og sesquiterpener.
Minst ni ulike kjemotyper av A. absinthium er identifisert basert på sammensetningen av den eteriske oljen. Seks ulike kjemotyper av europeisk A. absinthium er beskrevet, blant annet (Z)-6,7-epoksyocimen-, sabinylacetat- og β-thujon-kjemotypene. Eterisk olje fra kroatisk A. absinthium tilhører (Z)-epoksyocimen- og β-thujon-kjemotypen, mens fransk olje tilhører (Z)-epoksyocimen- og krysantenylacetat-kjemotypen. A. absinthium fra Tadsjikistan representerer en ny kjemotype, en myrcen/cis-krysantenylacetat-kjemotype. Oljene fra Tadsjikistan skiller seg tydelig fra oljer fra europeiske, midtøstlige og andre asiatiske områder. I disse tadsjikiske oljene varierte β-thujon fra 0.4 til 7.3%. I en tunisisk studie inneholdt bladoljen 30.41% chamazulen og 25.75% β-thujon, og blomsteroljen inneholdt 29.9% chamazulen og 19.66% β-thujon. Chamazulen er en blå olje med molekylformelen C₁₄H₁₆.
Tujon er et keton og et monoterpen som hovedsakelig forekommer i to diastereomere former, (-)-α-tujon og (+)-β-tujon. Alfa- og beta-tujon finnes i malurt, særlig i A. absinthium, vanligvis som en blanding av isomerer i forholdet 1:2. Én kjemotype produserer ikke β-tujon, men inneholder terpenoider som ikke finnes andre steder. I EU er den maksimale tillatte mengden tujon 35 mg/kg i alkoholholdige drikker laget med Artemisia-arter. Det finnes bare ett dokumentert tilfelle av forgiftning med malurt: En 31 år gammel mann drakk 10 ml dampdestillert, ren eterisk olje av malurt fordi han feilaktig trodde det var absintlikør.
Bruk i mat og drikke
A. absinthium brukes til å lage den svært sterke spriten absint. Absint er en anispreget sprit laget av flere planter: blomstene og bladene fra A. absinthium, grønn anis, søtfennikel og andre medisinske urter og krydderurter. Når man tilsetter vann, går komponentene som løses dårlig opp, hovedsakelig de fra anis, fennikel og stjerneanis, ut av løsningen og gjør drikken uklar. Den melkeaktige opalescensen som oppstår, kalles louche. A. absinthium brukes også i næringsmiddelindustrien til å lage aperitiffer, bitter og sprit.
Estragon, A. dracunculus, er en krydderurt av særlig stor betydning i det franske kjøkkenet. Tre-malurt, A. arborescens (sheeba på arabisk), er en aromatisk urt fra Midtøsten som brukes i te, vanligvis sammen med mynte.
—
Relatert: Alfapinen · Kjempebjørnekjeks · Kjempebjørnerot · Kjempebjørnerotolje · Barrenwort · Basilikum · Laurbærblad · Strandlyng
