GRØNNE, URTER OG FOUGÈRES / grønn · frisk · treaktig
Artemisia
Category
GRØNNE, URTER OG FOUGÈRES
Subcategory
grønn · frisk · treaktig
Origin
Volatility
Topp-til-hjerte
Botanical
Artemisia spp.
Appearance
mørkegrønn til dyp blå klar væske
Odor Strength
Medium
Producing Countries
Kina, Europa, Marokko, Nord-Amerika
Pyramid
Topp-til-hjerte
Skarpt, bittert, kamferaktig. Lukten av å knuse et sølvgrått blad i en provençalsk garrigue — kald grønn bitt, et svakt anis-pust under, og en tørr, treaktig avslutning som henger igjen som medisin.
En kantete urteaktig skarphet — ikke myk som basilikum eller rund som salvie, men bitter og kald, som å bite i et rått artisjokksblad. Kamferaktig og oppklarende i de første sekundene, før den legger seg til en tørr sedertre-lignende treaktighet. Under ligger en svak sødme av lakris-anis: spøkelset av absint.
Sammenlignet med klary salvie er artemisia slankere og mer streng. Sammenlignet med lavendel er den skarpere, mer medisinsk, helt uten lavendelens såpesøte tone. Sammenlignet med estragon (også Artemisia — A. dracunculus) mangler den estragolsøtheten og er langt mer bitter. Den har kvaliteten til en plante som har utviklet seg for å ikke bli spist.
Evolution over time
Immediately
Immediately
Et skarpt, kaldt, urteaktig støt — bitter kamfer og knuste grønne blader, nesten medisinsk. Chamazulenen gir en svakt blekkaktig, blå kvalitet under den urteaktige angrepet.
After a few hours
After a few hours
Kamferen trekker seg tilbake. En tørr, sedertre-aktig treaktighet tar over, fortsatt bitter men mindre aggressiv. Den anis-lignende sødmen som kjennetegner absint kommer frem — søt malurt, ikke søtt sukker. Det grønne har mørknet.
After a few days
After a few days
Et vedvarende tørt, treaktig, aromatisk rester. Bitterheten har myknet til noe nesten te-aktig. Holdbarheten er betydelig for en urteolje — TGSC rapporterer 212 timer ved 100 % konsentrasjon.
Terroir & Origins
Indicative 2025 wholesale prices.
The Full Story
Artemisia er en slekt med rundt 500 arter i kurvplantefamilien. I parfymeri refererer navnet nesten utelukkende til Artemisia absinthium (malurt), planten som ga absint sitt navn og sin fare. Artemisia vulgaris (krattmalurt) og Artemisia annua (søt malurt) forekommer av og til, men A. absinthium dominerer parfymørens palett.
Eterisk olje fra A. absinthium er mørkegrønn til dyp blå — farget av chamazulen, som dannes under destillasjon fra forløperen artabsin. Chamazuleninnholdet varierer mye etter opprinnelse: 3 % i materiale fra Saudi-Arabia, 14 % i Algerie, opptil 30 % i Tunisia. Olje-sammensetningen avhenger sterkt av kjemotype. Seks distinkte kjemotyper er anerkjent: beta-thujon-dominant, trans-sabinylacetat-dominant, (Z)-epoksy-ocimen, chrysanthenylacetat, cis-chrysanthenol og blandede typer. Beta-thujon kan variere fra under 1 % (materiale fra Tadsjikistan) til over 64 % (Estland). Trans-sabinylacetat varierer fra fraværende til over 70 %. Ingen enkelt prosentandel beskriver denne oljen.
Lukten er umiddelbart gjenkjennelig: tørrere og skarpere enn salvie, mer bitter enn lavendel, med en kald metallisk kant som minner om sedertrebladolje. En svak anis-søthet går gjennom — signaturen til absintens louche. Kroppstonen er tørr-treaktig og urteaktig. Det er ikke et vennlig materiale. I små doser styrer det en komposisjon; i store doser overvelder det den.
Kommersiell produksjon er sentrert i Marokko, Sør-Europa (Frankrike, Spania, Kroatia) og Kina. Viltinnsamlet materiale viser størst kjemisk variasjon. Oljeutbyttet fra blomstrende luftdeler varierer fra 0,2 % til 1,3 % avhengig av høstetidspunkt, opprinnelse og om ferskt eller tørket materiale destilleres. Maksimalt utbytte oppnås ved full blomstring.
Denne noten i Première Peau. Simili Mirage · Gravitas Capitale. Prøv alle syv ekstrakter i Discovery Set.
Chamazulen — molekylet som gjør malurtolje blå — finnes ikke i den levende planten. Det dannes under dampdestillasjon når varme bryter ned artabsin, en sesquiterpenlaktone i plantematerialet. Det samme termiske artefaktet oppstår ved destillasjon av tysk kamille. En nylig destillert malurtolje kan se nesten indigoblå ut; eksponering for lys og luft bryter gradvis ned chamazulenen, og oljen blir grønn, deretter brunaktig.
Extraction & Chemistry
Extraction method: Dampdestillasjon av de blomstrende luftdelene (blader, stilker og blomsterstander) av Artemisia absinthium. Planten høstes i full blomst for maksimal oljeutbytte. Utbyttet varierer fra 0,2 % til 1,3 % (v/v), med typiske kommersielle utbytter rundt 0,4–0,7 %. Den resulterende oljen er mørkegrønn til dyp blå, farget av chamazulen — en sesquiterpen som ikke finnes i den levende planten, men dannes under destillasjonen fra forløperen artabsin. Løsemiddelekstraksjon gir et absolutt med en mer komplett aromatisk profil og dypere grønnfarge, til høyere kostnad. CO2-ekstraksjon har blitt undersøkt, men er ikke standard kommersiell praksis. Viktige produksjonsområder: Marokko, Sør-Frankrike, Spania, Kroatia, Kina.
C₁₀H₁₆O (thujon, MW 152,24 — hovedregulert komponent; olje er en kompleks naturlig blanding)
CAS Number
8008-93-3
Botanical Name
Artemisia spp.
IFRA Status
Begrenset. Inneholder alfa-tujon, begrenset av IFRA på grunn av nevrotoksisitet. Kategori 4 (fin parfyme): maks 1,40 % alfa-tujon i ferdig produkt. Kategori 3 (ansikt/kropp): maks 0,032 %. Kategori 12 (ingen hudkontakt): maks 9,50 %. Malurtolje med typisk 3 % alfa-tujoninnhold vil være begrenset til omtrent 47 % av et finparfyme-konsentrat — i praksis overskrider doseringer sjelden 1–2 %.
Synonyms
malurt, absint, salviebusk
Physical Properties
Odor Strength
Medium
Lasting Power
212 timer på 100 % (TGSC)
Appearance
mørkegrønn til dyp blå klar væske
Flash Point
148°F / 64°C
Refractive Index
1,461-1,477 ved 20°C
In Perfumery
Artemisia fungerer som en bitter-urteaktig modifikator i aromatiske fougère-, chypre- og urte-friske komposisjoner. I doser under 1-2 % tilfører den en intellektuelt skarp, vill-urteaktig karakter som løfter komposisjonene utover det rent behagelige. Den støtter lavendel i fougère-akkorder, skjerper sitruskologner og gir en bitter-grønn kontrast i chypre-strukturer. Stoffet er dosekritisk: for lite forsvinner, for mye blir medisinsk. Alfa-thujon — molekylet som gir sedertreblad-kamfer-karakteren — er begrenset av IFRA til 1,40 % i finparfyme (ferdig produkt), noe som effektivt setter en grense for konsentrasjonen av malurtolje i formler. Den fulle urte-bitre kompleksiteten i den naturlige oljen er vanskelig å gjenskape syntetisk, selv om kombinasjoner av thujon, eukalyptol, borneol, kamfer og chamazulen tilnærmer seg aspekter av den. Kommersielle erstatningsblandinger for malurtolje finnes for parfymører som trenger effekten uten det regulatoriske ansvaret. Artemisia er ikke en bekreftet ingrediens i noen nåværende Première Peau-duft.
