Kokosblomst

Blomsterstanden

Kokospalmen er sambu, med hann- og hunnblomster som vokser på samme tre og i samme blomsterstand. Hunnblomsten er mye større enn hannblomsten. Botanisk sett er blomsterstanden en kolbe inne i et hylsterblad, og det tar omtrent 14 måneder før hvert blomsteranlegg utvikler seg til en blomsterstand. Et friskt tre kan produsere opptil 15 blomsterstander i året, forskjøvet slik at det alltid finnes en moden blomsterstand, mens andre er på ulike utviklingsstadier.

Saft og sukker

Kokossukker, også kalt kokosblomstsukker, er et palmesukker laget av sevjen fra blomsterknoppstilken på kokospalmen. Den ferske sevjen er gjennomskinnelig og består av omtrent 80 % vann. En beholder festes til blomsterstilken for å samle opp sevjen, og den hvite væsken som samles opp først, er vanligvis svært søt og alkoholfri. Når vannet fordamper, blir sevjen til en tykk sirup. Kokossaft, fersk eller fermentert, drikkes som toddy eller tubâ på Filippinene. Når den får gjære av seg selv, blir den til palmevin.

Planten

Det aksepterte botaniske navnet på kokospalmen er Cocos nucifera L., en art i palmefamilien Arecaceae. Voksne trær blomstrer hele året og bærer blader, blomster og frukt samtidig. Det går elleve måneder fra hunnblomstene åpner seg til frukten høstes. Kokospalmer krysspollineres i stor grad, selv om de fleste dvergvarianter pollinerer seg selv.

Sammensetning og produkter av sevjen

Sevje tappet fra den uåpnede kolben i en avkjølt oppsamlingsbeholder kalles Kalparasa. En analyse viste et samlet sukkerinnhold på 15,96 g per 100 g, frie aminosyrer på 901 mg per 100 g og vitamin C på 13,45 mg per 100 g. Den ferske sevjen har ulike lokale navn, blant annet neera eller nira i Indonesia, tinamís på Filippinene, kokostoddy på Sri Lanka og namwan maphrao i Thailand. De viktigste karbohydratene i kokossukker er sukrose, med et innhold på 70–79 %, samt glukose og fruktose, med 3–9 % av hver. Den brune fargen som utvikler seg når sevjen kokes inn, skyldes hovedsakelig karamellisering. Et ungt, godt vedlikeholdt tre kan gi rundt 300 liter toddy i året.

—

Relatert: Accord Eudora · Afrikansk tagetes · Alfa-amylkanelaldehyd · Alyssum · Engletrompet · Aquaflora · Ashoka-blomst · Aurantiol